betragen
bəˈtʀaːɡn̩,
be·tra·gen,
Verb (transitiv)
verb (transitive)
verb (transitive)
1.1
to amount
eine bestimmte Höhe/ein bestimmtes Maß/einen bestimmten Wert erreichen
eine bestimmte Höhe/ein bestimmtes Maß/einen bestimmten Wert erreichen
etwas (1) beträgt etwas (4)
Perfekt mit haben
Perfekt mit haben
Flexion
| Form | Wortform |
|---|---|
| Präsens 1. Pers. Sg. | betrage |
| Präsens 2. Pers. Sg. | beträgst |
| Präsens 3. Pers. Sg. | beträgt |
| Präteritum 1. Pers. | betrug |
| Konjunktiv 2, 1. Pers. | betrüge |
| Partizip 2 | betragen |
| Imperativ 2. Pers. Sg. | betrage |
| Imperativ 2. Pers. Pl. | betragt |
Korpusstatistik
| values | global | newspapers | boards |
|---|---|---|---|
| rank | 1877 | 1329 | 2999 |
| frequency per 1 million words | 37.999 | 56.523 | 25.594 |
| frequency class | 10 | 10 | 11 |
| rank stability | 1896 | 1899 | 3621 |
| rank productivity | 2313 | 4079 | 749 |