Opfer, das
ˈɔpfɐ,
Op·fer,
Substantiv,
noun,
1.1
sacrifice
rituelle Gabe, Verzicht
rituelle Gabe, Verzicht
1.2
victim, prey
Person, die Schaden erlitten hat
Person, die Schaden erlitten hat
Wortfamilie ➚
Kollokationen ➚
Gebrauchsmuster
| das erste | Opfer |
| das prominenteste | |
| ein neues | |
| zivile | |
| das jüngste | |
| das erste | Opfer |
| das prominenteste | |
| ein neues | |
| zivile | |
| das jüngste | |
| das erste | Opfer |
| das prominenteste | |
| ein neues | |
| zivile | |
| das jüngste |
Flexion
| Form | Wortform |
|---|---|
| Nom. Sg. | das Opfer |
| Nom. Pl. | die Opfer |
| Gen. Sg. | des Opfers |
| Gen. Pl. | der Opfer |
| Dat. Sg. | dem Opfer |
| Dat. Pl. | den Opfern |
| Akk. Sg. | das Opfer |
| Akk. Pl. | die Opfer |
Korpusstatistik
| values | global | newspapers | boards |
|---|---|---|---|
| rank | 401 | 364 | 642 |
| frequency per 1 million words | 212.64 | 207.23 | 216.25 |
| frequency class | 8 | 8 | 8 |
| rank stability | 3146 | 972 | 10482 |
| rank productivity | 663 | 598 | 841 |